Gravid igjen...

Idag er det akkurat en måned siden jeg mistet spiren min og jeg sitter på nytt med positive tester.

Har vært på ferie og forsøkt så godt vi kan å legge vekk tristheten og kaoset i hodet. Og temping, testing og prøving har mest vært en arbeidsøkt og lite kos på familieferie... Men mot alle odds så ble testen positiv igjen... Så gjenstår det å se om dette går bra.

Forferdelig...

Helt ufattelig tragedien som har rammet oss nå... Vil tenne et lys for alle ofrene etter Oslo og Utøya... Det finnes ingen ord..

Lever fremdeles...

Jeg har ikke meldt meg helt ut av verden, selv om det er noen dager siden sist jeg skrev noe. Selv om jeg bare var litt over 1 måned på vei når jeg mistet har det vært tøft likevel den siste uken. Dagen etter reiste vi på hytta med hele min familie og alle forventet at det skulle være topp stemning og masse moro. Jeg var helt psykisk på felgen, også fordi jeg og mannen hadde planlagt å fortelle om graviditeten til de kommende besteforeldre. Alt ble bare snudd på hodet for meg... Og orket ikke å fortelle noe til noen heller.

Nå er vi hjemme igjen for noen dager før vi skal reise på ferie igjen. Jeg sluttet å blø etter 6 dager, og alt inne i hodet mitt nå kretser rundt at jeg vil bli gravid igjen så fort som mulig. Er den første ferien jeg har hatt der jeg ønsker at dagene skal gå så fort som mulig.

Er utrolig lei meg for ferien vi har sett sånn frem til nå er preget av alt rundt dette, og forsøker å holde humøret oppe for mannen og lillemann slik at er skal få en topp ferie. Mannen er virkelig forståelsesfull, og sier vi skal gjøre alt vi kan for å få det til med en gang.

Begynte med temping igjen dagen etter jeg mistet, og håper bare eggløsningen kommer sånn omtrent som vanlig. Er jo svært mange som opplever at det er enklere å bli gravid igjen rett etterpå...

Blør fortsatt

Jeg har ikke klart å skrive noe her de siste dagene. Det har igrunn vært nok for meg å prøve å la være å tenke på at de blodklumpene som kommer ut av meg er babyen min. Ingenting er så tungt å bære som knuste drømmer... Vi hadde klart å drømme mye både mannen og jeg bare på uken som hadde gått fra første tegn til positiv test...

Torsdag og fredag var det ikke noe særlig i forhold til blødningene... Kjentes ut som om det fosset ut av meg med en gang jeg reiste meg opp.. Å gå på jobb fredag var noe av det tøffeste jeg har gjort og når mannen hentet meg etter jeg var ferdig siden vi skulle på ferie så gråt jeg den første tiden av kjøreturen. Var utslitt av å være normal, sint, lei meg, skuffet... Redd...

Igår på dag 3 med blødninger begynte det heldigvis å avta noe, og idag morges var det tydlig svakere. Tok en grav test som var veeeeeeeldig svak... Sånn 8 dpo svak... Så er vel snart ute av systemet.

Har begynt å tempe og håper jeg får EL veldig snart igjen... Selv om jeg også er redd for at vi kroppen og syklusene skal være "ødelagt" og at vi ikke skal klare å bli gravide igjen..

Mister...

Så gikk det galt. Er så innmari trist nå.. Trodde virkelig ikke dette kunne skje meg, selv jeg selvfølgelig vet innerst inne at det er mer vanlig enn man tror. Rakk akkurat å ringe legen for å bestille time i til etter ferien... FAEN altså! Gikk bare på do etter middag og der kom det en liten blodklump og masse friskt blod. Har vært litt rar i formen idag og i går kveld... Og det er vel forklaringen... Ikke noe marsbarn igjen der inne... Gråt en skvett på skulderen til mannen og han hadde også tårer i øynene. Er godt å ha verdens vakreste lillegutt i hus som vil kose med mamma når klumpen i halsen vokser. Reiser på ferie i morgen så da blir det med bind i bagasjen...kommer jevnt med blod, akkurat som ved mensen...

@-->--- til den lille tapte...

Gravid...

For et kaos det har vært i hodet mitt de siste dagene. Jeg måtte bare vente til jeg var sikker på resultatet før jeg skrev noe mer her. Testene begynte jo som dere vet å bli positive for noen dager siden, og jeg trodde jo ikke mine egne øyne da den første streken dukket opp. De siste dagene har jeg vekslet mellom fornektelse, håp, irritasjon fordi jeg tørr å håpe og så tilbake til fornektelse igjen. 
Den negative clearblue digitaltesten tok nesten knekken på meg, og førte til at det hele toppet seg litt i går. Jeg våknet og løp som vanlig i ørska ned på badet for å tisse i boksen min, og siden jeg har tømt hele testelageret mitt så hadde jeg bare en billig stav og en strimmel igjen. Staven måtte til pers og den var som så mange ganger før de siste dagene positiv, men svak. Jeg har virkelig vært på en annen planet de siste dagene, jeg har testet med så mange tester at jeg har fylt en hel søplekasse bare med restene!! (Man tester jo med tre ulike i slengen gjør man ikke?!). Utrolig frustrerende at de testene ikke bare kan bli knall rosa og rope det ut til hele verden "DET ER INGEN TVIL"! 

Så i min mentalt forstyrrede tilstand reiser jeg til jobb med kun et mål for øyet. Jeg skal robbe et apotek for tester i lunsjen, og teste mer! Er jo ikke tid til å vente på bestillinger fra nettet. Dagen snegler seg avgården og jeg er SKRUBBSULTEN. For å unngå å ryke på sjokolade eller noe annet usunt så drikker jeg vann - noe som gjør at jeg blir mer og mer tissetrengt. Heldigvis klarer jeg å holde alle dråper innenfor, og fyker avgårde på apoteket i lunsjen. Der handler jeg tester for over 650kr !!!! (man får faktisk ikke så mye for pengene på apoteket - 1 cb digital. 2 x2 cb, og en Lifeline test + et urinprøveglass) Deretter gjemmer jeg meg på toalettet og svir av nok en test, en vanlig cb denne gangen. Krysset kommer opp, men er svakt. Ikke nok til at jeg klarer å tro ihvertfall.

Resten av dagen på jobb forsvinner i forumsurfing, nettet, og et lite forsøk på å planlegge en markedskampanje, 
Vel hjemme - nok en test - nok en svak positiv,men litt sterkere enn før, denne gangen på lifeline testen. Begynner å skjønne at det faktisk er stor forskjell på hvordan de ulike testene slår ut. 
Prøver på alle måter å få kvelden til å gå, surfer på nettet og finner en kul nettbutikkwww.uglykidsclothing.com, ser Sykehuset, Top Model, Stomenes Tid...og så endelig er det natta. 

Og idag lyste det ENDELIG mot meg.... GRAVID...  og ingen besøk av den brysomme tanta... da er det virkelig sant.... jeg er gravid..jeg har en spire i magen, jeg skal bli tobarnsmamma...herregud... 

Hva er riktig??!

Tok en cb digital i kveld etter å ha ventet 5 timer siden sist dobesøk... Der sto det "ikke gravid"...

Herregud? Dette stemmer vel ikke?

Alle disse tre testene viser svaaake streker idag på 11 dpo. Det kan ikke være sant?!! Herregud... Må være innbildning... Si at dere ikke ser noe som helst. Er bare mobilbilde også...

Skuffet og sint

Som sikkert mange andre av dere så er jeg medlem på ulike skravleforum. I dag skulle jeg som vanlig logge meg på og sjekke hvordan det gikk med alle sammen på et av disse forumene, og fikk beskjed om at jeg var "UTESTENGT PÅ GRUNN AV DOBBELTREGISTRERING" og at den ene kontoen min kom til å bli slettet. Først 21. juli (!!) vil det bli mulig for meg å logge meg inn igjen med den andre kontoen. Ble dødsskuffet, og litt sint. Syns det var utrolig urettferdig! Jeg har jo ikke gjort dette fordi jeg ønsker å bedra noen, lure, stjele, skape kvalm eller noe slikt! Min utfordring er at jeg ønsker å være anonym når jeg forteller om det som skjedde når lillegutt ble født og alle tankene jeg har i forbindelsen med den nye prøvingen. Skal jeg ikke få lov til å være anynom lenger på dette forumet da?! Trodde det var hele poenget?! Dessverre er det altfor mange rundt meg som kjenner nicket jeg brukte tidligere, og som derfor kan lese og følge med på alt jeg skriver. Jeg kan derfor ikke bruke dette når jeg forteller om de mest intime tingene. Jeg har ikke lyst til at folk som bare er bekjente skal vite at jeg tisser på meg når jeg jogger, og at jeg har et underliv der noen av stingene gikk opp rett etter fødsel og aldri ble sydd igjen!! Likevel så ønsker jeg jo ikke å bryte kontakten med alle som kjenner meg med det gamle nicket. Er det så vanskelig å forstå...?

Er usikker på om jeg kommer til å bruke det forumet mer, selv når jeg slipper inn...

Ny test...

I dag våknet jeg med et lite håp i magen. Det har jo vært veldig stille på symptomfronten, og som Flippy sa i en kommentar tidligere i uken så kan det være postivt. En av mine nærmeste venninner testet positivt for rundt seks uker siden nettopp etter å ikke ha følt noe symptomer i det hele tatt. Så håpet var der...Fertilityfriend mente på bakgrunn av mine to dager med positiv eggløsningstest at eggløsningen skjedd på den andre dagen med positiv test, og at jeg idag var 9 dpo. Venninnen min testet positivt på 9 dpo..
Jeg tisset på boksen min, har nemlig en dedikert tisseboks på vaskerommet (orker ikke alt sølet med å pisse på pinnen eller på de små urinprøveglassene), og med sommerfugler i magen stirret jeg intenst på stripstesten... Men der skjedde det jo ingen ting. Med en synkende følelse i magen ofret jeg en billig stavtest også, men fikk jo selvfølgelig ikke noe annet resultat med den.

Jeg ble så skuffet! Og lei meg... og det dumme er at jeg VET at det kan være altfor tidlig. Toget er jo ikke gått her, men tvilen har kommet. Finnes jo ikke logiske, rasjonelle tanker bak dette, bare masse masse følelser.

Det første jeg gjorde var å sette eggløsningsdagen til en dag frem. Hvis jeg ser på den gangen jeg tempet fikk jeg alltid to dager med positiv eggløsningstest før tempen viste at egget slapp på den tredje dagen, den første med negativ EL test. Det jeg kjente av murringer bekrefter også dette, og da er jeg jo 8dpo og ikke 9, Sist jeg ble gravid testet jeg negativt på 8 dpo, og positivt på 11dpo..så forsøke å holde motet oppe.

Sånn er det å mangle evne til ta til seg rasjonelle fakta, men heller styres av følelsene....

Jeg har testet...

Bildet er hentet fra www.billige-tester.no

Jada, selvfølgelig har jeg testet. 7 dpo og galskapen er over meg igjen. Og resultatet? Negativt selvfølgelig....
Har et helt sinnsykt lager av tester og når min vakre sønn klokken 5.10 i dag morges ropte "STÅ OPP!" så benyttet jeg likegodt den ekstra tiden til å svinge innom skapet der alle er lagret. Dagens heldige testvinner var en wondfo stav-test fra www.billige-tester.no, og det er første gang jeg prøver en slik type test. Det førte selvfølgelig til at jeg gransket den inngående fra alle vinkler, i all slags lys for å se om jeg i det hele tatt kunne skimte en antydning til HVOR det kunne komme en teststrek. Herregud altså...tror jeg er smårar. Syns foresten at glassvinduet på den testen er litt dumt for støvet på glasset kan vel lage skygger, kan det ikke? (her ser dere hvor sprø jeg er). Har noen erfaring med disse testen og hvor følsomme de er?Og eventuelt om det er vanlig med skyggestreker slik jeg har hørt om på Clearblue.

Ellers må det sies at det blir en særdeles dårlig stemning i heimen når minsten bestemmer seg for å stå opp så tidlig. Verken Lilymannen eller jeg er "morning persons" som det så fint heter, og vi gryntet og glefset til hverandre helt til vi kom oss avgårde. Minsten har selvfølgelig også den vanen at når han står opp tidlig så er han kjempevåken i 45 minutter og deretter stuper humøret rett i bøtta og han blir ekstremt sutrete. Dette hjelper jo klart på mitt og Lilymannens allerede dårlige humør. Eventuelt ikke. Kaffekoppen som jeg fikk servert på sengen derimot hjalp bittelitt... (mannen min kjenner meg godt altså...han kaller det skadebegrensning. Jeg må jo le litt av det, når jeg er våken selvsagt.)

Vi kom oss heldigvis avgårde uten større utbrudd eller katastrofer, og det er deilig lite trafikk på veiene om dagen. Når jeg kom på jobb var kaffen heldigvis klar og jeg har sittet i halvsøvne frem til nå. Og nå ble det en liten opptur når en kollega kom tuslende inn med den lille valpen sin løpende etter. Han fikk den på fredag i forrige uke og den var bare så nydelig. Så kanskje det er håp for dagen når alt kommer til alt?

Hjelp til å linke til blogger fra blogg.no

Kan noen hjelpe meg! Jeg vil jo gjerne legge opp lenker til de av bloggene deres som jeg anbefaler andre å lese, og som jeg følger selv. På andre blogspot - blogger er dette ikke noe problem, så vidt jeg kan se? Men når jeg legger inn nettadresser til blogger fra blogg.no så vil ikke disse oppdatere seg, og det blir i tillegg rare tegn i stedet for æ - ø og å. Linkingen min til blogspot fungerer greit. Er takknemlig for alle tips for å få dette i orden! :-)

DPO land...

Dessverre vært vanskelig å skrive i det siste siden jeg har vært bortreist med jobben. Har i mellomtiden begynt å knaske wild yam, og kommet et godt steg ut i dpo-land. Er 5 dpo idag, og tenkte jeg skulle oppsummere sympotomene.
INGEN!!!
Såvidt litt ømme pupper, men ellers nada. Er det et godt tegn?
Så på sykehuset idag og der viste de frem en dokke/dummy av kvinnens underliv i fødsel.... De snakket om åpninger og viste hvordan de kjente. Alt jeg klarte å tenke på var hvor mye man kan revne i den åpningen der... Og hvordan mitt eget underliv egentlig ser ut nå. Vet ikke om det ligner et "normalt underliv" lenger...
Måtte forøvrig bare vise dere dette utrolig kule skiltet som er kjøpt på kremmerhuset...

Damiana og Wild Yam for å øke sjansene

Forrige gang jeg ble gravid begravde jeg meg, som mange andre i min situasjon, dypt ned i forumverdenen. Å være prøver tar jammen meg mye tid på internett. Rart igrunnen at man får tid til det viktigste, nemlig selve sengevalsen! En av de heteste diskusjonene er selvfølgelig hva man kan gjøre ekstra for å øke sjansene for å bli gravid. Blant helsekosten florerer det av alternativer for ditt og for datt, og man kan bli svett av mindre. Men i jakten på spiren gjør man selvfølgelig det meste for å sørge for at det skjer "før" i stedet for "senere", og et par av de mest nevnte og brukte alternativene er urtene Damiana og Wild Yam. Svært mange sverger til denne kombinasjonen for å bli gravide, og det funket faktisk for meg den gangen sønnen min ble unnfanget. Tilfeldigheter? Vanskelig å si selvsagt.

Denne syklusen prøver jeg det igjen, og er svært spent på om det fungerer for andre gang. Så langt har det resultert i rekordtidlig eggløsningstest og vannaktig utflod med ekstremt mye murringer helt siden syklusdag 10. Eggløsningsslimet derimot har det blitt mindre av, til tross for at jeg har slengt innpå en slurk med grapefruktjuice med jevne mellomrom, noe som visstnok skulle gi mer slim. Merkelig.

Her er litt informasjon om urtene. Teksten er sitert direkte (med litt klipping) fra www.rolv.no, som er et flott urteleksikon på nett.

Damiana (Turnera diffusa)

I (...) moderne rapporter er damiana klassifisert som et afrodisiakum, et stimulerende, styrkende og urindrivende middel. Urten er i Mexico akseptert som et middel å stole på ved utmattelse, blærebetennelse og tilfeller av seksuell impotens, særlig hvis den skyldes overdreven seksuell utfoldelse. (...)
Også i England og Tyskland blir damiana brukt for sine afrodisierende egenskaper. I Holland har urtelegen Steinmetz fastslått at urten ikke bør verdsettes bare for sine seksualstyrkende egenskaper, men også for ”sin utmerkede effekt på reproduksjonsorganene". Den er blitt anbefalt som en urt som kan brukes til å øke antall sædceller hos menn og til styrking av eggstokkene hos kvinner. Damiana skal også kunne balansere hormonene hos kvinner, og er derfor blitt brukt mot hetetokter og andre plager i overgangsalderen.

URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Afrodisiakum, nervestyrkende, tonikum, antidepressiv, urindrivende, svakt avførende, mildt menstruasjonsregulerende, krampeløsende, antiseptisk på urinveiene, antibakteriell, betennelseshemmende, slimløsende, blodrensende og blodsukkersenkende.

Wild Yam (Yamsrot) Dioscorea villosa

Både i Nord- og Mellom-Amerika blir yamsrot i våre dager brukt i folkemedisinen som et slimløsende middel, et middel for å fremkalle svetting, lindre revmatiske smerter, slappe av glatt muskulatur og dermed dempe muskelkramper og kolikksmerter fra gallesteiner og andre plager. Kvinneplager som smertefull menstruasjon, kramper i eggstokkene, plager knyttet til menstruasjon og barnefødsler, svangerskapskvalme og oppkast er andre tilstander som er rapportert å bli behandlet folkemedisinsk med denne urten. (...)

Noen urteleger anbefaler også i våre dager yamsrot mot de nevnte plagene, ofte ved å sette fokus på urtens krampeløsende og betennelseshemmende effekt, samt urtens hormonvirkning. Planten inneholder forstadier til hormoner som mange kilder angir kan hjelpe til å dempe betennelser og smerter, (...)
Markedsføring av yamsrot som et ”naturlig progesteron” har ført til mye diskusjon blant urtekyndige.(...) Mange har reist tvil om den praktiske verdien av planten (...) Markedsførere av preparater med yamsrot påstår ofte at diosgenin brukt i kosttilskudd vil kunne øke nivåene av testosteron, progesteron og andre hormonforbindelser. Når vi vet at det er en kompleks prosess å lage steroidhormonet dehydroepiandrosteron (DHEA) fra yamsrot, er det langt fra klart at yamsrot i naturlig form inntatt som avkok, tinktur eller kapsel kan ha noen form for hormonvirkning i kroppen. (...)'
Det advares ellers mot at gravide skal innta denne urten. (...)

.........

Med dette i bakhodet har jeg nå tatt 1 kapsel damiana leaves 3 ganger daglig fra første mensdag til første positive eggløsningstest på cd 15. Igår hadde jeg negativ test igjen (sendte likevel inn soldater fordi jeg tror det var i går formiddag egget slapp), og skal nå vente til ca 3 dpo og da begynne på Wild yam. Kommer til å ta 1-2 kapsler morgen og kveld.

Spennende å se om det funker denne gangen også!

Nok en positiv Clearblue med smilefjes

Ble smilefjes på meg idag også, og som mannen så tørt bemerket "spiller du ikke-vinner du ikke!" så blir nok innleggelse av aksjer idag også. MEN syns det er veldig rart at begge disse testene på bildet ga smilefjes. Den under har tørket og er nok litt svakere enn den var i går, men er jo stooor forskjell... Lurer på om jeg må teste i morgen også. Er det mulig å få 3dager med positiv test?

Clearblue eggløsningstest!

Jeg har jo jaktet på det berømte egget i flere dager, og idag kom det jammen meg både EL slim og et stort smilefjes på Clearblue eggløsningstesten!!!! Hurra!!! Tok selvfølgelig ut testpinnen og syns teststreken var merkelig svak. Tester jo med billige tester også, og denne var også bare akkurat sterk nok til at jeg tolker den positivt. (ville nok vært i tvil hvis det ikke hadde vært for clearblues smilefjes)
Betyr det kanskje at jeg fikk en veldig "tidlig" positiv test i forhold til hormonstigningen? Skal ihvertfall legge inn aksjer og håpe på det beste. Må nok teste i morgen også:-)

Dagbladet setter fødselsskader på dagsorden

Dagbladet setter idag søkelyset på et tema som jeg mener er kjempeviktig. I artikkelen "Fødselsskadene vi ikke snakker om" legger de fokuset på hvor tabubelagt det er å snakke om skader man får i underlivet i forbindelse med fødsel. Dette fører til at mange kvinner kanskje lider unødvendig i forhold til hva de burde. Og ikke minst hvordan det føles å ha en slik skade og føle at man er helt alene. 

Det er særlig rifter/rupturer de snakker om i denne artikkelen og disse klassifiseres på denne måten:


Grad 1: Overfladisk rift i kjønnsleppene, hud, vagina og/eller mellomkjøttet (området mellom vagina og anus). Disse ligner ofte på skrubbsår og trenger ikke alltid å sys. Dette kan jordmor sy med lokal anestisi. 

Grad 2: Disse riftene går litt dypere enn grad 1, og involverer også musklene i mellomkjøttet. Rifter fra grad 1-2 krever at den sys etter fødselen. Dette kan jordmor sy med lokal anestisi. 


Grad 3: Disse riftene involverer alle lag nevnt over, men i tillegg også endetarmens lukkemuskel (analsfinkter). Det vil si at også anus blir skadet. Grad 3 deles inn i tre underkategorier: 
a) Mindre enn halvparten av analsfinkteren har blitt skadet 
b) Mer enn halvparten av analsfinkteren har blitt skadet 
c) Hele analsfinkteren har blitt skadet


Grad 4: I tillegg til det som kjennetegner grad 3, er også slimhinnene i endetarmen blitt skadet. 


Grad 3 og 4 sys av leger.


Da jeg fødte i 2009 fikk jeg en grad 3B. Jeg husker ikke så mye av fødselen, men jeg husker at jeg lå og skalv mens legen sydde meg i 1 time etterpå. Min største skrekk var å revne helt "bak i der" som jeg skrev i fødebrevet mitt, og jeg husker at jeg sa ja til å bli klippet hvis det så ut som at det ikke var plass. Problemet var bare at jeg revnet videre nedover i "klippet" og dermed dypt innover. Jeg husker jeg stirret på legen mens en jordmor og en sykepleier holdt bena mine fra hverandre slik at legen skulle få arbeidsplass til å sy. Jeg gråt ikke, men jeg var livredd. "Kan du love meg at jeg blir bra igjen...?" spurte jeg om og om igjen mens han arbeidet. "Nei, det kan jeg ikke garantere," svarte legen på sedvanlig legevis. Mannen har fortalt at jeg var helt hvit av sjokk. 


På grunn av blodtap besvimte jeg hver gang de forsøkte å flytte meg etter at legen var gått og alt var over. Lilymannen tok hånd om sønnen vår, mens jordmødre og sykepleiere kom og gikk. Alle sammen ga meg en klem og sa "Gratulerer!". En av dem kommenterte at det var jammen meg ikke verst at håret mitt fremdeles luktet nyvasket etter alt jeg hadde vært med på. En av jordmødrene sa at hvis sønnen min bare ikke hadde kommet skjevt, og som stjernekikker, så hadde dette gått helt uproblematisk. Jo, takk skal du ha.


Etter fire dager på enerom ("isolat" sto det på døren) så fikk vi reise hjem, sønnen min og jeg. Jeg kunne ikke sitte, vi fikk ikke til ammingen, og et av stingene mine hadde gått opp. Jordmoren som undersøkte meg ved utreise sa at det gjorde hun ikke noe med nå, for jeg kom bare til å være glad for den ekstra åpningen neste gang jeg skulle føde.


Norske sykehus har fått kritikk for at de har hatt mye høyere tall på slike fødselsskader enn våre nordiske naboland. 
Sitat fra artikkelen: "2004 så man at fire prosent av norske kvinner fikk såkalte sfinkterskader, der endetarmens lukkemuskulatur blir ødelagt . Dette tallet er nå halvert etter at norske sykehus i en rapport fra Helsetilsynet ble kritisert for å ikke ha tatt disse kvinnene alvorlig. I 2005 ble det derfor utarbeidet en handlingsplan for å få ned det høye tallet."  


Ferske tall fra Medisinsk fødselsregister viser at i underkant av 2% av alle fødekvinner i Norge fikk alvorlige rifter under fødselen i 2010 og fram til mai 2011. Det høres kanskje ikke mye ut. Men når prosentallet blir til 1459 kvinner, så er det altfor høyt. 
Eller hva mener dere?

Hvor blir det av egget?

Hvor i all verden blir det av egget? Er på syklusdag 14 idag, og fremdeles langt fra positiv eggløsningstest som dere ser her. For å være på den sikre siden så har Lilymannen og jeg blitt enige om å legge inn aksjer annen hver dag i tiden fremover (begynte på syklusdag 10 :-D ) Er jo lov å ha det litt moro på veien også, ikke sant? Lilymannen klager ihvertfall ikke! Hehe.
Jeg har bestilt meg en hel haug med EL tester og graviditetstester fra www.billigetester.no som jeg virkelig må skryte av. Prisene er fantastisk lave sammenlignet med norske apoteker, og de leverer altså på kun to dager. Hver gang. Ihvertfall til min postkasse på det sentrale østlandet. Eneste man må huske er å dele opp bestillingen hvis den overskrider 200 kr, for å unngå å bli stoppet i tollen.
Dette er vår andre prøversyklus, det vil si pp2, men egentlig den første "ordentlige" siden vi bare hadde sex en gang i forrige syklus innenfor positiv EL test, men da løp jeg rett på do og rett i dusjen etterpå og vasket meg grundig. Var nok egentlig ikke helt klar, og var ærlig talt litt lettet over at testen for 14 dager siden var negativ.
Det er en mental prosess for meg å bli klar denne gangen, men nå kjenner jeg at jeg håper spiren sitter på dette forsøket.
Tilbake til EL testen fra idag som jeg har lagt inn bilde av. Jeg har alltid strek på disse stripsene men når de er positive så blir de gradvis sterkere i et par dager før den er positiv. Trooor at jeg kan se at den er sterkere enn det vanlige idag (for første gang denne syklusen), så krysser fingrene for at egget slipper snart.
Blir ikke omelett uten å knuse ei høne eller to... (grusomt ordtak, jeg vet - men litt morsomt også :-p, sånn er det med oss i foreningen for dårlig humor )

Et barn ble født...

Sist jeg ble gravid var sommeren 2008. Lilymannen hadde fridd samme vår og vi var forelsket og syns det ville passe fint med en familieforøkelse før vi feiret bryllup. Spiren satt på tredje forsøk (jeg hadde selvfølgelig allerede rukket å bli temper og ekspert på de fleste babyforum), og vi gledet oss masse til å bli foreldre for første gang. Uheldigvis ble ikke ting helt som vi hadde forestilt oss...
Etter første trimester var jeg hos legen for første ordentlige svangerskapskontroll. Når jeg gikk på vekten og så tallet som sto der, så ble jeg så overbevist om vekten var ødelagt at jeg nektet legesekretæreb å notere tallet i helsekortet mitt. Jeg forlangte å få veie meg på nytt inne hos legen og der fikk jeg bekreftet at jeg hadde lagt på meg 6 kg! Herregud-er det mulig?
Når jeg var ca 16 uker på vei så fikk jeg bekkenløsning og fikk problemer med å bevege meg. Skikkelig kjipt når man er en aktiv person som har drevet aktiv idrett hele livet. Jeg var hos legen og fikk beskjed om å ta det med ro, og gjorde så godt jeg kunne. Ingen henvisning til fysio eller lignende. Noen uker senere hadde vekten eksplodert og 5 måneder på vei fikk jeg spørsmål om jeg snart hadde termin når jeg handlet på polarn og pyret.
Jeg var i utgangspunktet ei normalvektig jente som er 166cm høy men to dager før jeg fødte våren 2009 så veide jeg syke 114 kg. Jeg hadde bekkenløsning, søvnapne, karpal tunnel syndrom, knærne mine var i ferd med å kollapse, jeg var deprimert, ekstrem halsbrann og ble utredet (men avkreftet) for svangerskapsdiabetes.
Totalt la jeg på meg rundt ca 45kg i løpet av de 40 ukene jeg var gravid, og kroppen min kollapset helt. I tillegg fikk jeg beskjed om at estimert fødselvekt på sønnen min var rundt 5kg.
Jeg vil ikke gå inn på de vurderingene som sykehuset gjorde opp mot fødselen, det er en annen historie, men endelig så startet fødselen. Jeg hadde håpet at det da skulle være det laveste punktet, men så feil kan man ta. Etter 11timer i fødsel ble lillemann førløst med vakuum. Han var 4985 gram og hele 38cm rundt hodet. Det hele var dramatisk på slutten, men han var i super form når han endelig kom ut. Dessverre gikk det ikke like bra med meg. Jeg revnet fra A-Å, og mistet 1,5 liter blod. I en time lå jeg i sjokk og ble sydd sammen, med koklusjonen ruptur grad 3B. Dette vil si at jeg revnet så mye at en, men ikke alle musklene i endetarmen var avrevet.
Dere vil aldri tro hvor utrolig smertefullt det er å ha en slik ruptur i dagene etter fødsel, hvis dere ikke har opplevd det selv. I tillegg til smertehelvete jeg var i så fikk jeg ikke til ammingen. Og hvor var morskjærligheten? Smertehelvete fortsatte når vi kom hjem fra sykehuset, og fortsatte videre i tiden etter fødsel. 6 måneder tok det før jeg følte at det meste av smertene var borte. Men tilbake satt jeg som en helt annen person. Jeg hadde problemer med urinlekkasje, jeg kunne knapt gå tur, jeg var sterkt overvektig og hadde vært igjennom en kraftig fødselsdepresjon. Jeg husker nesten ingenting positivt fra de første 6 månedene av livet til sønnen min... Og det gir meg en klump i halsen å tenke på det.
Idag er sønnen min en flott gutt på snart 2 1/2 år. Jeg kunne ikke ønske meg en vakrere gutt. Lilymannen har stått fjellstøtt ved min side igjennom alt som har skjedd, plukket meg opp når jeg har vært langt nede, tørket tårer og stablet meg skjelvende på bena selv når jeg har vært sikkert på at jeg ikke kan stå. I fjor sommer giftet vi oss. Da veide jeg 66kg og følte meg vakker igjen. Men urinlekkasjen er det fremdeles, noen ganger er det litt bedre, andre ganger verre igjen. Jeg gikk ett år på ahus til spesialisert fysioterapi og fikk hjelp til å trene bekkenmuskulaturen. Jeg har gjort knipeøvelser, brukt elektrostimulering og prøvd Osteopat. Nå har jeg gitt opp og er utredet for operasjon. Jeg vil ha livet mitt tilbake...
Men så var det bare det at jeg helst skulle ha fått et barn til først, noe de anbefaler i forhold til å operere. Så da er jeg prøver igjen visst... Med skrekkblandet fryd. Jeg ønsker meg så utrolig mye en lillebror eller lillesøster, men jeg er livredd for å oppleve noe lignende igjen. Jeg vil ikke bli mer ødelagt enn jeg allerede er, jeg er jo bare 27 år. Det kan vel ikke være meningen at jeg aldri skal få tilbake det aktive livet mitt...?
Håper dere vil følge meg på veien fremover. Jeg trenger all støtte jeg kan få. Og kanskje kan det hjelpe andre i samme situasjon å høre min historie.
~Lily

Min blogg...

Da er jeg igang som blogger. Målet er å dele tanker og følelser på veien mot å bli gravid med mitt andre barn...
Men hvorfor enda en prøverblogg? Det er jo mange andre som har det samme. Jeg vil ikke skryte på meg å være spesiell på noen som helst måte, men for meg er ikke graviditet og fødsel noe jeg i utgangspunktet gleder meg til å gjennomgå en gang til. Jeg trenger nå å få uttrykk for tanker rundt det jeg begir meg ut på, og håper at det kan være positivt å dele min historie. Både for min egen del, og for andre.
I 2009 ble jeg mamma for første gang... Dessverre ble det ikke slik jeg hadde trodd... Jeg skal fortelle mer senere.

Hverdagskaffe