Lever fremdeles...

Jeg har ikke meldt meg helt ut av verden, selv om det er noen dager siden sist jeg skrev noe. Selv om jeg bare var litt over 1 måned på vei når jeg mistet har det vært tøft likevel den siste uken. Dagen etter reiste vi på hytta med hele min familie og alle forventet at det skulle være topp stemning og masse moro. Jeg var helt psykisk på felgen, også fordi jeg og mannen hadde planlagt å fortelle om graviditeten til de kommende besteforeldre. Alt ble bare snudd på hodet for meg... Og orket ikke å fortelle noe til noen heller.

Nå er vi hjemme igjen for noen dager før vi skal reise på ferie igjen. Jeg sluttet å blø etter 6 dager, og alt inne i hodet mitt nå kretser rundt at jeg vil bli gravid igjen så fort som mulig. Er den første ferien jeg har hatt der jeg ønsker at dagene skal gå så fort som mulig.

Er utrolig lei meg for ferien vi har sett sånn frem til nå er preget av alt rundt dette, og forsøker å holde humøret oppe for mannen og lillemann slik at er skal få en topp ferie. Mannen er virkelig forståelsesfull, og sier vi skal gjøre alt vi kan for å få det til med en gang.

Begynte med temping igjen dagen etter jeg mistet, og håper bare eggløsningen kommer sånn omtrent som vanlig. Er jo svært mange som opplever at det er enklere å bli gravid igjen rett etterpå...