Blør fortsatt

Jeg har ikke klart å skrive noe her de siste dagene. Det har igrunn vært nok for meg å prøve å la være å tenke på at de blodklumpene som kommer ut av meg er babyen min. Ingenting er så tungt å bære som knuste drømmer... Vi hadde klart å drømme mye både mannen og jeg bare på uken som hadde gått fra første tegn til positiv test...

Torsdag og fredag var det ikke noe særlig i forhold til blødningene... Kjentes ut som om det fosset ut av meg med en gang jeg reiste meg opp.. Å gå på jobb fredag var noe av det tøffeste jeg har gjort og når mannen hentet meg etter jeg var ferdig siden vi skulle på ferie så gråt jeg den første tiden av kjøreturen. Var utslitt av å være normal, sint, lei meg, skuffet... Redd...

Igår på dag 3 med blødninger begynte det heldigvis å avta noe, og idag morges var det tydlig svakere. Tok en grav test som var veeeeeeeldig svak... Sånn 8 dpo svak... Så er vel snart ute av systemet.

Har begynt å tempe og håper jeg får EL veldig snart igjen... Selv om jeg også er redd for at vi kroppen og syklusene skal være "ødelagt" og at vi ikke skal klare å bli gravide igjen..