Damiana og Wild Yam for å øke sjansene

Forrige gang jeg ble gravid begravde jeg meg, som mange andre i min situasjon, dypt ned i forumverdenen. Å være prøver tar jammen meg mye tid på internett. Rart igrunnen at man får tid til det viktigste, nemlig selve sengevalsen! En av de heteste diskusjonene er selvfølgelig hva man kan gjøre ekstra for å øke sjansene for å bli gravid. Blant helsekosten florerer det av alternativer for ditt og for datt, og man kan bli svett av mindre. Men i jakten på spiren gjør man selvfølgelig det meste for å sørge for at det skjer "før" i stedet for "senere", og et par av de mest nevnte og brukte alternativene er urtene Damiana og Wild Yam. Svært mange sverger til denne kombinasjonen for å bli gravide, og det funket faktisk for meg den gangen sønnen min ble unnfanget. Tilfeldigheter? Vanskelig å si selvsagt.

Denne syklusen prøver jeg det igjen, og er svært spent på om det fungerer for andre gang. Så langt har det resultert i rekordtidlig eggløsningstest og vannaktig utflod med ekstremt mye murringer helt siden syklusdag 10. Eggløsningsslimet derimot har det blitt mindre av, til tross for at jeg har slengt innpå en slurk med grapefruktjuice med jevne mellomrom, noe som visstnok skulle gi mer slim. Merkelig.

Her er litt informasjon om urtene. Teksten er sitert direkte (med litt klipping) fra www.rolv.no, som er et flott urteleksikon på nett.

Damiana (Turnera diffusa)

I (...) moderne rapporter er damiana klassifisert som et afrodisiakum, et stimulerende, styrkende og urindrivende middel. Urten er i Mexico akseptert som et middel å stole på ved utmattelse, blærebetennelse og tilfeller av seksuell impotens, særlig hvis den skyldes overdreven seksuell utfoldelse. (...)
Også i England og Tyskland blir damiana brukt for sine afrodisierende egenskaper. I Holland har urtelegen Steinmetz fastslått at urten ikke bør verdsettes bare for sine seksualstyrkende egenskaper, men også for ”sin utmerkede effekt på reproduksjonsorganene". Den er blitt anbefalt som en urt som kan brukes til å øke antall sædceller hos menn og til styrking av eggstokkene hos kvinner. Damiana skal også kunne balansere hormonene hos kvinner, og er derfor blitt brukt mot hetetokter og andre plager i overgangsalderen.

URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Afrodisiakum, nervestyrkende, tonikum, antidepressiv, urindrivende, svakt avførende, mildt menstruasjonsregulerende, krampeløsende, antiseptisk på urinveiene, antibakteriell, betennelseshemmende, slimløsende, blodrensende og blodsukkersenkende.

Wild Yam (Yamsrot) Dioscorea villosa

Både i Nord- og Mellom-Amerika blir yamsrot i våre dager brukt i folkemedisinen som et slimløsende middel, et middel for å fremkalle svetting, lindre revmatiske smerter, slappe av glatt muskulatur og dermed dempe muskelkramper og kolikksmerter fra gallesteiner og andre plager. Kvinneplager som smertefull menstruasjon, kramper i eggstokkene, plager knyttet til menstruasjon og barnefødsler, svangerskapskvalme og oppkast er andre tilstander som er rapportert å bli behandlet folkemedisinsk med denne urten. (...)

Noen urteleger anbefaler også i våre dager yamsrot mot de nevnte plagene, ofte ved å sette fokus på urtens krampeløsende og betennelseshemmende effekt, samt urtens hormonvirkning. Planten inneholder forstadier til hormoner som mange kilder angir kan hjelpe til å dempe betennelser og smerter, (...)
Markedsføring av yamsrot som et ”naturlig progesteron” har ført til mye diskusjon blant urtekyndige.(...) Mange har reist tvil om den praktiske verdien av planten (...) Markedsførere av preparater med yamsrot påstår ofte at diosgenin brukt i kosttilskudd vil kunne øke nivåene av testosteron, progesteron og andre hormonforbindelser. Når vi vet at det er en kompleks prosess å lage steroidhormonet dehydroepiandrosteron (DHEA) fra yamsrot, er det langt fra klart at yamsrot i naturlig form inntatt som avkok, tinktur eller kapsel kan ha noen form for hormonvirkning i kroppen. (...)'
Det advares ellers mot at gravide skal innta denne urten. (...)

.........

Med dette i bakhodet har jeg nå tatt 1 kapsel damiana leaves 3 ganger daglig fra første mensdag til første positive eggløsningstest på cd 15. Igår hadde jeg negativ test igjen (sendte likevel inn soldater fordi jeg tror det var i går formiddag egget slapp), og skal nå vente til ca 3 dpo og da begynne på Wild yam. Kommer til å ta 1-2 kapsler morgen og kveld.

Spennende å se om det funker denne gangen også!

Nok en positiv Clearblue med smilefjes

Ble smilefjes på meg idag også, og som mannen så tørt bemerket "spiller du ikke-vinner du ikke!" så blir nok innleggelse av aksjer idag også. MEN syns det er veldig rart at begge disse testene på bildet ga smilefjes. Den under har tørket og er nok litt svakere enn den var i går, men er jo stooor forskjell... Lurer på om jeg må teste i morgen også. Er det mulig å få 3dager med positiv test?

Clearblue eggløsningstest!

Jeg har jo jaktet på det berømte egget i flere dager, og idag kom det jammen meg både EL slim og et stort smilefjes på Clearblue eggløsningstesten!!!! Hurra!!! Tok selvfølgelig ut testpinnen og syns teststreken var merkelig svak. Tester jo med billige tester også, og denne var også bare akkurat sterk nok til at jeg tolker den positivt. (ville nok vært i tvil hvis det ikke hadde vært for clearblues smilefjes)
Betyr det kanskje at jeg fikk en veldig "tidlig" positiv test i forhold til hormonstigningen? Skal ihvertfall legge inn aksjer og håpe på det beste. Må nok teste i morgen også:-)

Dagbladet setter fødselsskader på dagsorden

Dagbladet setter idag søkelyset på et tema som jeg mener er kjempeviktig. I artikkelen "Fødselsskadene vi ikke snakker om" legger de fokuset på hvor tabubelagt det er å snakke om skader man får i underlivet i forbindelse med fødsel. Dette fører til at mange kvinner kanskje lider unødvendig i forhold til hva de burde. Og ikke minst hvordan det føles å ha en slik skade og føle at man er helt alene. 

Det er særlig rifter/rupturer de snakker om i denne artikkelen og disse klassifiseres på denne måten:


Grad 1: Overfladisk rift i kjønnsleppene, hud, vagina og/eller mellomkjøttet (området mellom vagina og anus). Disse ligner ofte på skrubbsår og trenger ikke alltid å sys. Dette kan jordmor sy med lokal anestisi. 

Grad 2: Disse riftene går litt dypere enn grad 1, og involverer også musklene i mellomkjøttet. Rifter fra grad 1-2 krever at den sys etter fødselen. Dette kan jordmor sy med lokal anestisi. 


Grad 3: Disse riftene involverer alle lag nevnt over, men i tillegg også endetarmens lukkemuskel (analsfinkter). Det vil si at også anus blir skadet. Grad 3 deles inn i tre underkategorier: 
a) Mindre enn halvparten av analsfinkteren har blitt skadet 
b) Mer enn halvparten av analsfinkteren har blitt skadet 
c) Hele analsfinkteren har blitt skadet


Grad 4: I tillegg til det som kjennetegner grad 3, er også slimhinnene i endetarmen blitt skadet. 


Grad 3 og 4 sys av leger.


Da jeg fødte i 2009 fikk jeg en grad 3B. Jeg husker ikke så mye av fødselen, men jeg husker at jeg lå og skalv mens legen sydde meg i 1 time etterpå. Min største skrekk var å revne helt "bak i der" som jeg skrev i fødebrevet mitt, og jeg husker at jeg sa ja til å bli klippet hvis det så ut som at det ikke var plass. Problemet var bare at jeg revnet videre nedover i "klippet" og dermed dypt innover. Jeg husker jeg stirret på legen mens en jordmor og en sykepleier holdt bena mine fra hverandre slik at legen skulle få arbeidsplass til å sy. Jeg gråt ikke, men jeg var livredd. "Kan du love meg at jeg blir bra igjen...?" spurte jeg om og om igjen mens han arbeidet. "Nei, det kan jeg ikke garantere," svarte legen på sedvanlig legevis. Mannen har fortalt at jeg var helt hvit av sjokk. 


På grunn av blodtap besvimte jeg hver gang de forsøkte å flytte meg etter at legen var gått og alt var over. Lilymannen tok hånd om sønnen vår, mens jordmødre og sykepleiere kom og gikk. Alle sammen ga meg en klem og sa "Gratulerer!". En av dem kommenterte at det var jammen meg ikke verst at håret mitt fremdeles luktet nyvasket etter alt jeg hadde vært med på. En av jordmødrene sa at hvis sønnen min bare ikke hadde kommet skjevt, og som stjernekikker, så hadde dette gått helt uproblematisk. Jo, takk skal du ha.


Etter fire dager på enerom ("isolat" sto det på døren) så fikk vi reise hjem, sønnen min og jeg. Jeg kunne ikke sitte, vi fikk ikke til ammingen, og et av stingene mine hadde gått opp. Jordmoren som undersøkte meg ved utreise sa at det gjorde hun ikke noe med nå, for jeg kom bare til å være glad for den ekstra åpningen neste gang jeg skulle føde.


Norske sykehus har fått kritikk for at de har hatt mye høyere tall på slike fødselsskader enn våre nordiske naboland. 
Sitat fra artikkelen: "2004 så man at fire prosent av norske kvinner fikk såkalte sfinkterskader, der endetarmens lukkemuskulatur blir ødelagt . Dette tallet er nå halvert etter at norske sykehus i en rapport fra Helsetilsynet ble kritisert for å ikke ha tatt disse kvinnene alvorlig. I 2005 ble det derfor utarbeidet en handlingsplan for å få ned det høye tallet."  


Ferske tall fra Medisinsk fødselsregister viser at i underkant av 2% av alle fødekvinner i Norge fikk alvorlige rifter under fødselen i 2010 og fram til mai 2011. Det høres kanskje ikke mye ut. Men når prosentallet blir til 1459 kvinner, så er det altfor høyt. 
Eller hva mener dere?

Hvor blir det av egget?

Hvor i all verden blir det av egget? Er på syklusdag 14 idag, og fremdeles langt fra positiv eggløsningstest som dere ser her. For å være på den sikre siden så har Lilymannen og jeg blitt enige om å legge inn aksjer annen hver dag i tiden fremover (begynte på syklusdag 10 :-D ) Er jo lov å ha det litt moro på veien også, ikke sant? Lilymannen klager ihvertfall ikke! Hehe.
Jeg har bestilt meg en hel haug med EL tester og graviditetstester fra www.billigetester.no som jeg virkelig må skryte av. Prisene er fantastisk lave sammenlignet med norske apoteker, og de leverer altså på kun to dager. Hver gang. Ihvertfall til min postkasse på det sentrale østlandet. Eneste man må huske er å dele opp bestillingen hvis den overskrider 200 kr, for å unngå å bli stoppet i tollen.
Dette er vår andre prøversyklus, det vil si pp2, men egentlig den første "ordentlige" siden vi bare hadde sex en gang i forrige syklus innenfor positiv EL test, men da løp jeg rett på do og rett i dusjen etterpå og vasket meg grundig. Var nok egentlig ikke helt klar, og var ærlig talt litt lettet over at testen for 14 dager siden var negativ.
Det er en mental prosess for meg å bli klar denne gangen, men nå kjenner jeg at jeg håper spiren sitter på dette forsøket.
Tilbake til EL testen fra idag som jeg har lagt inn bilde av. Jeg har alltid strek på disse stripsene men når de er positive så blir de gradvis sterkere i et par dager før den er positiv. Trooor at jeg kan se at den er sterkere enn det vanlige idag (for første gang denne syklusen), så krysser fingrene for at egget slipper snart.
Blir ikke omelett uten å knuse ei høne eller to... (grusomt ordtak, jeg vet - men litt morsomt også :-p, sånn er det med oss i foreningen for dårlig humor )

Et barn ble født...

Sist jeg ble gravid var sommeren 2008. Lilymannen hadde fridd samme vår og vi var forelsket og syns det ville passe fint med en familieforøkelse før vi feiret bryllup. Spiren satt på tredje forsøk (jeg hadde selvfølgelig allerede rukket å bli temper og ekspert på de fleste babyforum), og vi gledet oss masse til å bli foreldre for første gang. Uheldigvis ble ikke ting helt som vi hadde forestilt oss...
Etter første trimester var jeg hos legen for første ordentlige svangerskapskontroll. Når jeg gikk på vekten og så tallet som sto der, så ble jeg så overbevist om vekten var ødelagt at jeg nektet legesekretæreb å notere tallet i helsekortet mitt. Jeg forlangte å få veie meg på nytt inne hos legen og der fikk jeg bekreftet at jeg hadde lagt på meg 6 kg! Herregud-er det mulig?
Når jeg var ca 16 uker på vei så fikk jeg bekkenløsning og fikk problemer med å bevege meg. Skikkelig kjipt når man er en aktiv person som har drevet aktiv idrett hele livet. Jeg var hos legen og fikk beskjed om å ta det med ro, og gjorde så godt jeg kunne. Ingen henvisning til fysio eller lignende. Noen uker senere hadde vekten eksplodert og 5 måneder på vei fikk jeg spørsmål om jeg snart hadde termin når jeg handlet på polarn og pyret.
Jeg var i utgangspunktet ei normalvektig jente som er 166cm høy men to dager før jeg fødte våren 2009 så veide jeg syke 114 kg. Jeg hadde bekkenløsning, søvnapne, karpal tunnel syndrom, knærne mine var i ferd med å kollapse, jeg var deprimert, ekstrem halsbrann og ble utredet (men avkreftet) for svangerskapsdiabetes.
Totalt la jeg på meg rundt ca 45kg i løpet av de 40 ukene jeg var gravid, og kroppen min kollapset helt. I tillegg fikk jeg beskjed om at estimert fødselvekt på sønnen min var rundt 5kg.
Jeg vil ikke gå inn på de vurderingene som sykehuset gjorde opp mot fødselen, det er en annen historie, men endelig så startet fødselen. Jeg hadde håpet at det da skulle være det laveste punktet, men så feil kan man ta. Etter 11timer i fødsel ble lillemann førløst med vakuum. Han var 4985 gram og hele 38cm rundt hodet. Det hele var dramatisk på slutten, men han var i super form når han endelig kom ut. Dessverre gikk det ikke like bra med meg. Jeg revnet fra A-Å, og mistet 1,5 liter blod. I en time lå jeg i sjokk og ble sydd sammen, med koklusjonen ruptur grad 3B. Dette vil si at jeg revnet så mye at en, men ikke alle musklene i endetarmen var avrevet.
Dere vil aldri tro hvor utrolig smertefullt det er å ha en slik ruptur i dagene etter fødsel, hvis dere ikke har opplevd det selv. I tillegg til smertehelvete jeg var i så fikk jeg ikke til ammingen. Og hvor var morskjærligheten? Smertehelvete fortsatte når vi kom hjem fra sykehuset, og fortsatte videre i tiden etter fødsel. 6 måneder tok det før jeg følte at det meste av smertene var borte. Men tilbake satt jeg som en helt annen person. Jeg hadde problemer med urinlekkasje, jeg kunne knapt gå tur, jeg var sterkt overvektig og hadde vært igjennom en kraftig fødselsdepresjon. Jeg husker nesten ingenting positivt fra de første 6 månedene av livet til sønnen min... Og det gir meg en klump i halsen å tenke på det.
Idag er sønnen min en flott gutt på snart 2 1/2 år. Jeg kunne ikke ønske meg en vakrere gutt. Lilymannen har stått fjellstøtt ved min side igjennom alt som har skjedd, plukket meg opp når jeg har vært langt nede, tørket tårer og stablet meg skjelvende på bena selv når jeg har vært sikkert på at jeg ikke kan stå. I fjor sommer giftet vi oss. Da veide jeg 66kg og følte meg vakker igjen. Men urinlekkasjen er det fremdeles, noen ganger er det litt bedre, andre ganger verre igjen. Jeg gikk ett år på ahus til spesialisert fysioterapi og fikk hjelp til å trene bekkenmuskulaturen. Jeg har gjort knipeøvelser, brukt elektrostimulering og prøvd Osteopat. Nå har jeg gitt opp og er utredet for operasjon. Jeg vil ha livet mitt tilbake...
Men så var det bare det at jeg helst skulle ha fått et barn til først, noe de anbefaler i forhold til å operere. Så da er jeg prøver igjen visst... Med skrekkblandet fryd. Jeg ønsker meg så utrolig mye en lillebror eller lillesøster, men jeg er livredd for å oppleve noe lignende igjen. Jeg vil ikke bli mer ødelagt enn jeg allerede er, jeg er jo bare 27 år. Det kan vel ikke være meningen at jeg aldri skal få tilbake det aktive livet mitt...?
Håper dere vil følge meg på veien fremover. Jeg trenger all støtte jeg kan få. Og kanskje kan det hjelpe andre i samme situasjon å høre min historie.
~Lily

Min blogg...

Da er jeg igang som blogger. Målet er å dele tanker og følelser på veien mot å bli gravid med mitt andre barn...
Men hvorfor enda en prøverblogg? Det er jo mange andre som har det samme. Jeg vil ikke skryte på meg å være spesiell på noen som helst måte, men for meg er ikke graviditet og fødsel noe jeg i utgangspunktet gleder meg til å gjennomgå en gang til. Jeg trenger nå å få uttrykk for tanker rundt det jeg begir meg ut på, og håper at det kan være positivt å dele min historie. Både for min egen del, og for andre.
I 2009 ble jeg mamma for første gang... Dessverre ble det ikke slik jeg hadde trodd... Jeg skal fortelle mer senere.

Hverdagskaffe