Gravid igjen...

Idag er det akkurat en måned siden jeg mistet spiren min og jeg sitter på nytt med positive tester.

Har vært på ferie og forsøkt så godt vi kan å legge vekk tristheten og kaoset i hodet. Og temping, testing og prøving har mest vært en arbeidsøkt og lite kos på familieferie... Men mot alle odds så ble testen positiv igjen... Så gjenstår det å se om dette går bra.

Forferdelig...

Helt ufattelig tragedien som har rammet oss nå... Vil tenne et lys for alle ofrene etter Oslo og Utøya... Det finnes ingen ord..

Lever fremdeles...

Jeg har ikke meldt meg helt ut av verden, selv om det er noen dager siden sist jeg skrev noe. Selv om jeg bare var litt over 1 måned på vei når jeg mistet har det vært tøft likevel den siste uken. Dagen etter reiste vi på hytta med hele min familie og alle forventet at det skulle være topp stemning og masse moro. Jeg var helt psykisk på felgen, også fordi jeg og mannen hadde planlagt å fortelle om graviditeten til de kommende besteforeldre. Alt ble bare snudd på hodet for meg... Og orket ikke å fortelle noe til noen heller.

Nå er vi hjemme igjen for noen dager før vi skal reise på ferie igjen. Jeg sluttet å blø etter 6 dager, og alt inne i hodet mitt nå kretser rundt at jeg vil bli gravid igjen så fort som mulig. Er den første ferien jeg har hatt der jeg ønsker at dagene skal gå så fort som mulig.

Er utrolig lei meg for ferien vi har sett sånn frem til nå er preget av alt rundt dette, og forsøker å holde humøret oppe for mannen og lillemann slik at er skal få en topp ferie. Mannen er virkelig forståelsesfull, og sier vi skal gjøre alt vi kan for å få det til med en gang.

Begynte med temping igjen dagen etter jeg mistet, og håper bare eggløsningen kommer sånn omtrent som vanlig. Er jo svært mange som opplever at det er enklere å bli gravid igjen rett etterpå...

Blør fortsatt

Jeg har ikke klart å skrive noe her de siste dagene. Det har igrunn vært nok for meg å prøve å la være å tenke på at de blodklumpene som kommer ut av meg er babyen min. Ingenting er så tungt å bære som knuste drømmer... Vi hadde klart å drømme mye både mannen og jeg bare på uken som hadde gått fra første tegn til positiv test...

Torsdag og fredag var det ikke noe særlig i forhold til blødningene... Kjentes ut som om det fosset ut av meg med en gang jeg reiste meg opp.. Å gå på jobb fredag var noe av det tøffeste jeg har gjort og når mannen hentet meg etter jeg var ferdig siden vi skulle på ferie så gråt jeg den første tiden av kjøreturen. Var utslitt av å være normal, sint, lei meg, skuffet... Redd...

Igår på dag 3 med blødninger begynte det heldigvis å avta noe, og idag morges var det tydlig svakere. Tok en grav test som var veeeeeeeldig svak... Sånn 8 dpo svak... Så er vel snart ute av systemet.

Har begynt å tempe og håper jeg får EL veldig snart igjen... Selv om jeg også er redd for at vi kroppen og syklusene skal være "ødelagt" og at vi ikke skal klare å bli gravide igjen..

Mister...

Så gikk det galt. Er så innmari trist nå.. Trodde virkelig ikke dette kunne skje meg, selv jeg selvfølgelig vet innerst inne at det er mer vanlig enn man tror. Rakk akkurat å ringe legen for å bestille time i til etter ferien... FAEN altså! Gikk bare på do etter middag og der kom det en liten blodklump og masse friskt blod. Har vært litt rar i formen idag og i går kveld... Og det er vel forklaringen... Ikke noe marsbarn igjen der inne... Gråt en skvett på skulderen til mannen og han hadde også tårer i øynene. Er godt å ha verdens vakreste lillegutt i hus som vil kose med mamma når klumpen i halsen vokser. Reiser på ferie i morgen så da blir det med bind i bagasjen...kommer jevnt med blod, akkurat som ved mensen...

@-->--- til den lille tapte...

Gravid...

For et kaos det har vært i hodet mitt de siste dagene. Jeg måtte bare vente til jeg var sikker på resultatet før jeg skrev noe mer her. Testene begynte jo som dere vet å bli positive for noen dager siden, og jeg trodde jo ikke mine egne øyne da den første streken dukket opp. De siste dagene har jeg vekslet mellom fornektelse, håp, irritasjon fordi jeg tørr å håpe og så tilbake til fornektelse igjen. 
Den negative clearblue digitaltesten tok nesten knekken på meg, og førte til at det hele toppet seg litt i går. Jeg våknet og løp som vanlig i ørska ned på badet for å tisse i boksen min, og siden jeg har tømt hele testelageret mitt så hadde jeg bare en billig stav og en strimmel igjen. Staven måtte til pers og den var som så mange ganger før de siste dagene positiv, men svak. Jeg har virkelig vært på en annen planet de siste dagene, jeg har testet med så mange tester at jeg har fylt en hel søplekasse bare med restene!! (Man tester jo med tre ulike i slengen gjør man ikke?!). Utrolig frustrerende at de testene ikke bare kan bli knall rosa og rope det ut til hele verden "DET ER INGEN TVIL"! 

Så i min mentalt forstyrrede tilstand reiser jeg til jobb med kun et mål for øyet. Jeg skal robbe et apotek for tester i lunsjen, og teste mer! Er jo ikke tid til å vente på bestillinger fra nettet. Dagen snegler seg avgården og jeg er SKRUBBSULTEN. For å unngå å ryke på sjokolade eller noe annet usunt så drikker jeg vann - noe som gjør at jeg blir mer og mer tissetrengt. Heldigvis klarer jeg å holde alle dråper innenfor, og fyker avgårde på apoteket i lunsjen. Der handler jeg tester for over 650kr !!!! (man får faktisk ikke så mye for pengene på apoteket - 1 cb digital. 2 x2 cb, og en Lifeline test + et urinprøveglass) Deretter gjemmer jeg meg på toalettet og svir av nok en test, en vanlig cb denne gangen. Krysset kommer opp, men er svakt. Ikke nok til at jeg klarer å tro ihvertfall.

Resten av dagen på jobb forsvinner i forumsurfing, nettet, og et lite forsøk på å planlegge en markedskampanje, 
Vel hjemme - nok en test - nok en svak positiv,men litt sterkere enn før, denne gangen på lifeline testen. Begynner å skjønne at det faktisk er stor forskjell på hvordan de ulike testene slår ut. 
Prøver på alle måter å få kvelden til å gå, surfer på nettet og finner en kul nettbutikkwww.uglykidsclothing.com, ser Sykehuset, Top Model, Stomenes Tid...og så endelig er det natta. 

Og idag lyste det ENDELIG mot meg.... GRAVID...  og ingen besøk av den brysomme tanta... da er det virkelig sant.... jeg er gravid..jeg har en spire i magen, jeg skal bli tobarnsmamma...herregud... 

Hva er riktig??!

Tok en cb digital i kveld etter å ha ventet 5 timer siden sist dobesøk... Der sto det "ikke gravid"...